Fosna Kennel

OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOPPPPSSSSS! Da var det fullt her på webs, gett. Da må jeg bare over på blogspot, allikevel: Se på http://tidensidensist.blogspot.com/ for å følge oss videre.

...som ikke nødvendigvis er fremme....ok, det blir mye værprat, men det er så mye vær her! Og når det er atten minusgrader og frisk bris, tilsvarer dette sånn om lag tretti effektive kuldegrader. Det er slike dager bikkjene mener jeg kan trimme alene. Jeg åpner døra til hundegården, jodler "ut på tur, aldri..."  og alt jeg får til svar er noen snøft under luka til hundehusa,og et mildt bebreidende blikk som sier: "Kødder`u, eller?". Javel, det er lagt ned veto mot uværstrening. Og uvær er det begredelig mye av om dagen, det er rett så en stakkar kan bli værsyk.

Sånn kan det se ut over Varangerfjorden disse dager....

....eller sånn......

...eller sånn!

Litt sent? Neida, her i huset varer jula til påske, selv om Cedric rev ned adventsstjerna i  går. Men juletreet står i stua ennå. Det er av plast og absolutt EVIGgrønt. Cedric har prøvd tallerken-trikset ved å dra vekk matta under treet, men det var ikke helt vellykket - treet falt og kulene trilla, og en betuttet liten hund sto der og lurte på hva som skjedde. Og jeg som trodde jeg ikke behøvde å bardunere treet i år!

Vilde er ikke helt overbevist om at nisseskjegget var noen god idé!

Ellers er dette andre gangen på fem år at jeg har opplevd snøløs jul her oppe, og jeg som var sikker på at det aldri kom til å skje når jeg flytta til Finnmark! Jaja, får trøste meg med at nedbørsfattig område også betyr at det sjelden regner når tempen er over null. Men du verden så mørkt det blir i mørketida når ikke snøen lyser opp.

Det har følgelig vært en del barmarkstrening i høst, alt for mye, egentlig. Jeg skulle jo ha stått på sleden siden oktober. Nå har vi fått snø, og treninga har for det meste bestått i å trampe løype som forhåpentlig skal være farbar en dag. Den siste uka har vi hatt sterk kuling og snøføyke, ti minusgrader og bare særdeles korte turer ute. Håper ikke resten av vinteren blir sånn, snøen er blåst av knausene ovenfor huset, og vi må litt opp for å kunne dra innover. Der har visst vinden tatt med seg det meste av snøen, så det blir vel å kjøre slede i langs strandlinja....

Neida, har bare hatt en del å holde på med. Som å trimme bikkjer, for eksempel. Og taktetting. Taket på det nye hundehuset holdt ikke i regnskyll á la Nordmør, så det ble å klatre opp med noen bokser fugeskum og gå amok oppå der. Nå ser huset ut til å være pyntet med kremtopping, og hadde det ikke vært for at det regner jamnt, så hadde jeg ikke kunnet motstå fristelsen til å male det rosa. Blomsterkassene hadde dog måttet vente til neste sommer....og for de som har hørt mine tidvis krasse uttalelser om hunder, rosa vegger og blomsterkasser - næh, stopper her, jeg!

Nå er taket tett, det ligger en liten innsjø oppå der og det går bra. Syns det har vært mer regn i høst enn før, treninga er blitt mud racing igjen og jeg mener som alle vet at dette burde ikke forekomme her nord! I skrivende stund har jeg ennå ikke sett antydning til snø, og jeg hadde egentlig gjort regning med å kjøre slede på denne tida!

Sist søndag var vi ute og lette etter ryper. Den er blitt hvit og veldig vár, så lett som den er å se i alt det høstbrune. Ingen vits i å tenke på fuglehund, men morsomt å se opptil 15 ryper i lag. Vilde syns også det er morsomt....

- og de hvite prikkene på bildet er ikke snøflekker, men ryper!

Det har vært grått vær for det meste, men siden jeg har bilder tatt i solskinn fra tidligere i høst, kan det ikke ha vært utelukkende overskya:

Mye tidligere i høst...Cico fant endelig en dam han kunne svømme i!

...ringer i vatnet...driver han med dykking?

Nå har jeg venta veldig lenge på at de yndige søte små skulle gjøre ferdig "morgentoalettet" så jeg fikk måkke garden. Men det høljeregner på nordmørsk vis, og det er visst ikke måte på hvor lenge de kan knipe igjen! Å få dem med på trening kan jeg visst også bare glemme. Jaja, vi får se om det ikke letner etterhvert. Det er jo ikke bare vått, men også nitrist skymt, like før jeg må finne fram hodelykta....Neida, så ille er det ikke, men det ligger regnskodde nedover hustakene.

Da er det jo ok å sitte inne og skrive litt, selv om det ikke er så mye å berette. Temperaturen har vært usedvanlig høy, en dagstemp på 10 C kan jeg ikke huske å ha opplevd på denne tida av året. Litt trasig for seletreninga, men det blir vel kaldere.

De unge håpefulle er fremdeles like håpefulle, Derrick løper større og større for hver dag - han har alltid gitt blanke i hvor de andre befinner seg. Han kan finne på å henge på mamma Nugla, men bare korte stunder. De andre tre er veldig sameinte, og har en tendens til å løpe i flokk.

Nugla

- hvor i all verden er det blitt av det rypekullet, da?

Nei, rypekullet tok nok til fornuften og flytta lenger innover. De eneste fuglene vi ser nå, er en masse hauk/våk av et eller annet slag, som til stadighet henger i lufta over Høyvika. Forhåpentligvis fjerner de litt av lemenbestanden, slik at jeg kan kjøre sparkesykkel uten bråstopp!

Lemenår = rypeår, tydeligvis. Det kryr av lemen og markmus, og det er nesten så man kan si det samme om rypene også. Forleden kveld gikk et rypekull inn for landing på myra midt mellom bikkjene mine. Kunne knapt tro mine egne øyne - og det kunne visst ikke hundene, heller! Det var vel sannsynligvis grunnen til at jeg klarte å holde dem i ro - jeg hadde jo egentlig forventa vill vest og happy hour i en sånn situasjon....

Gnagerår byr forresten på problemer av annet slag: Løstreninga kan bli mindre effektiv - bikkjene bare labber rundt og knaskrer lemen. Tospann med sparkesykkel kan være risikosport, når trekkhunden plutselig switcher over til jakthund og skal ta den markmusa som spurter over veien rett foran nesa på`n.  Bråstopper`n på Freeriden er ikke brå nok lenger - jeg må visst skifte bremseklosser?

Når vi snakker om sparkesykkel: Jeg har begynt å kjøre unghundene i tospann, og det har gått veldig greit. Det har vært litt diskusjon om hvorvidt nakkeline skulle være nødvendig - jeg er rimelig sikker på det, ettersom de to der foran ikke nødvendigvis er enige om hvor "fartsretninga" er. Doris løper helst etter veien, mens de andre tre syns terrengkjøring er like greit. Da er det kjekkest å ha nakkelina på lell! Det går forøvrig ganske fort fremover, men det blir bråstopp av og til der også - når Ploppen finner ut at han skal ta stand på et-eller-annet han mener er jaktbart vilt et sted i periferien. Og med hans tredve kilo i selen, blir vi gjerne stående en stund...skulle tro han hadde superlim under potene!

Og ellers fryder vi oss selvfølgelig over høstfargene. Her er noen bilder:

Jeg har ment at Cico måtte ha seperasjonsangst. Om han må sitte i bur inne mens jeg går ut, er det piping, bjeffing og sutring over en lav sko. Når tisper har løpetid er det samme elendigheta. I dag regna det imidlertid, og gutten er ikke spesielt glad i den type vær...I det jeg tok på meg turstøvlene, fòr det et pelskledt vesen på hue inn i buret sitt og ba meg værsåsnill lukke døra etter ham? - Regn og gjørme? Nei, takke meg til minkpleddet mitt! - snøftet det der inne. Ikke et pip da jeg tok med den høyløpske tispa, ikke et knyst da jeg rasla med nøkkelknippet, ikke en lyd da jeg låste meg ut. Helt stille da jeg kjørte bilen inn på parkeringsplassen igjen etter en og en halv time ute i regnværet, ingen hylebjeffing som fortalte hvor ekkel jeg hadde vært som ikke hadde tatt ham med...neida, kun noen arrogant hevede øyebryn som tydelig sa "iddioter" og "drukna kattunger"....Javisst, jeg har jo alltid ment at psykoanalyser er noe eksperter skal beskjeftige seg med, ikke halvgamle kjerringer som mener psykologisk innsikt er da ialle fall noe jeg må ha fått ut av livet (?)  - og jeg skal definitivt la bikkjer være bikkjer i så måte!

Har hatt en hel uke med skikkelig sommerferie. Jeg har ikke opplevd en så fin sommer på de åra jeg har vært her, og den siste uka har det slått til med sol fra skyfri himmel og sydentemperaturer. For første gang på mange år har jeg syntes det var ok å ligge flatt ut og sole seg.

Tiden har også vært nyttet til noe fornuftig, jeg har satt opp to hundegarder. den alltid overmåte nysgjerrige Nugla har vært særdeles deltakende:

Og som herren så hunden: Vi jobba veldig intenst begge to....med å vente på at malinga tørka....

I går var det frislepp igjen etter fjorten dager med båndtvang. Dermed kjørte jeg et stykke ovenfor saubeiteland og slapp "dagens heldige" så de fikk løpe løse igjen. Det ble satt stor pris på, selv om mye av moroa bestod i å jakte lemen og vånd! Det var varmt, så vi passet på å være i nærheten av et gjørmehull. Det er faktisk så varmt at trening i sele må vente til nærmere ti på kvelden, og det betyr hodelykt. Jeg er ikke helt med på den enda, så skitt, de bikkjene jeg ikke har lyst til å slippe, de får vente til neste uke. Tviler på at tropevarmen holder seg så veldig lenge!

Jeg har fått spørsmål angående forrige innleggs kryptiske ordelag. Det dreier seg selvfølgelig om terroraksjonen 22. juli. Som så mange andre nordmenn hadde også jeg kjente og bekjente involvert. Derfor.

Så ufattelig. Så endelig.